Er du en av 216 000 nordmenn som har fått diabetes type 2 diagnosen? Eller frykter du at du er i risikogruppen? Her får du litt informasjon om sykdommen og hvem som er i risikogruppene.
Våre leger kan hjelpe deg med utredning av diabetes og oppfølging og behandling. Vi tilbyr også Glukosebelastning, informasjon om dette får du på konsultasjon hos legen.
Har du diabetes type 2?
Folkehelserapporten om diabetes forteller oss at det er en enorm økning i pasienter som bruker blodsukkersenkende medisiner. I 2004 var det ca 110 000 og i 2016 var økt til 183 000 som ble behandlet med blodsukkersenkende medisiner. Det kommer antagelig av at flere diagnostiseres med type 2 diabetes og at mørketallene blir lavere. De som får diagnosen lever også lengre og tar derfor medisiner over lengre perioder.
Antallet nyoppdagede med diabetes har ligget på 15 000-16 000 tilfeller hvert år, så det er generelt sett ikke store økningene i nyoppdagede tilfeller med diabetes type 2. Men er dette fordi det har vært så mye fokus på det de siste årene at folk klarer å hindre at diabetes type 2 oppstår eller er det fordi vi har kommet til et platå med tanke på diagnostiseringen kontra mørketallene? Uansett er det viktig at vi fortsetter fokus på hvordan man kan unngå å få sykdommen og hvordan man kan leve bra med den.
En livsstilsykdom
Hvem er egentlig i risikogruppen for å utvikle diabetes type 2? La oss først se på et interessant fakta, nemlig at innvandrere fra Sør-Afrika og fra enkelte land i Afrika har større risiko for type 2 diabetes. Dette kan si noe om store endringer i livsstil når man tilpasser seg en ny kultur. Med ny kultur kommer også mye ny mat og et annet kosthold. Selv om man gjerne lager en del av det samme man lagde der man kom fra, bruker man også andre ingredienser og andre retter som er mer typisk det landet man flytter til.
En annen gruppe som risikerer å få diabetes type 2 er røykere ettersom røyken ser ut til å gjøre insulinet i kroppen mindre effektivt. Her har man også større risiko for hjerte-karsykdommer, hvilket man også får om man har diabetes type 2. Er du stillesittende og har et elendig kosthold, kan dette være med på å gi deg diagnosen også. Diabetes i seg selv handler jo om at insulinet i kroppen virker for dårlig og/eller at man ikke har insulin nok i kroppen selv og dermed med å ha medisiner for å korrigere dette. De fleste kan behandles ved hjelp av livsstilsendringer som for eksempel slutte å røyke, bedre kostholdet og begynne å mosjonere. Men noen har behov for medisiner som senker blodsukkeret og i noen tilfeller er insulin nødvendig. Sykdommen dukker gjerne opp når man når førti års alderen, men det finnes også de som får det mye før. Trolig handler det både om arv og livsstil ettersom man kan arve anlegg for diabetes, men livsstilen vil gjerne være det som trigger sykdommen.
Hvilke symptomer bør du se etter?
En av årsakene til at mange går lenge før de får diagnosen er fordi symptomene ikke er så uttalte i begynnelsen. Det som er typisk er at man føler seg lite opplagt, gjerne trøttere enn vanlig, man har lite initiativ og er gjerne litt deprimerte. Fysiske symptomer som gjerne dukker opp er soppinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og hudinfeksjoner, som følge av ustabilt blodsukker.
Om pasienten går sånn lenge nok vil det føre til symptomer som økt tørste, unormalt mye vannlating og gjerne også vekttap. Det som også er en risiko om pasienten går sånn veldig lenge er at det går ut over allmenntilstanden og at pasienten etter hvert kan havne i koma. Er det mistanker om diabetes bør legen undersøke pasientens blodtrykk, nervene i føttene, hjerte og lunger for å se etter organskader som følge av uoppdaget diabetes.
Om man får diagnosen diabetes er det viktig å få stabilisert blodsukkeret. Dette gjøres ved hjelp av medisiner, mosjon, kosthold og regelmessige målinger. Målingene kan du gjøre via et lite apparat hjemme og hos legen. Det er viktig å følge med på langtidsblodsukkeret som sier noe om hvordan progresjonen har vært hele tiden, og ikke bare kortidsmålingene. Ved å holde blodsukkeret stabilt får man redusert risikoen for senskader av diabetesen samt økt livskvalitet og levetid for pasienten.
For mange er vektreduksjon det viktigste og da gjelder det å gjøre en del endringer i kostholdet. Man må få i seg rikelig med grønnsaker, spise bær og frukter, fullkornsprodukter, fisk/sjømat og fugl, samt få i seg meieriprodukter. Det er viktig å redusere inntak av sukker og salt. Bruk de rette matoljene, margarin, nøtter og kjerner som gode fettkilder.
Kontakt oss i dag
Vi ønsker å hjelpe deg på best mulig måte når du trenger hjelp. Velkommen til oss på Byporten Legesenter.
